Et av de største problemene med solenergi er at den varierer ujevnt avhengig av dag og årstid. Mange oppstartsbedrifter jobber med å forbedre energiforsyningen på dagtid – og sparer energi på dagtid til bruk om natten eller utenom rushtiden.
Men få har tatt tak i problemet med lagring av solenergi utenom sesongen. Hva om husholdningene kunne spare de enorme mengdene solenergi som produseres i løpet av de solfylte månedene og bruke den til oppvarming og strøm om vinteren?
Så langt har ikke denne visjonen blitt realisert. Batterier er for dyre og kortlivede, uoverkommelig dyre og ineffektive, så hydrogen, som ikke produserer klimagasser når de brennes, ble ekskludert fra løsningen.
Nå sier en norsk oppstartsbedrift at de kan bringe en solid hydrogenløsning på markedet i løpet av de neste årene. Norge er et land som kanskje vil beholde litt solskinn i de kalde vintermånedene.
Oppstartsbedriften Photoncycle har et lokale i kjelleren på akseleratoren i Oslo Science Park. Det ser mer ut som et laboratorium enn et kontor: på gulvet ligger en kobbersylinder på størrelse med en stol, pakket inn i tykt skum. Dette er den revolusjonerende Photoncycle-teknologien.
Selskapet håper å installere en større sylindermodell på omtrent tre kubikkmeter på bakken noen få meter fra huset. Sylinderen inneholder en patentert fast hydrogenløsning som har en mer effektiv lagringskapasitet enn batterier eller flytende hydrogen.
Solcellepaneler på takene til nærliggende bygninger vil forsyne systemet med energi lagret i enhetene. Overskuddsenergi vil bli solgt til strømnettet.
Mangelen på lagring av solenergi generert om sommeren resulterer i et «betydelig misforhold» mellom produksjons- og forbrukstidspunkter: «Dette er en stor utfordring i hvordan man får fornybare energisystemer til å fungere ordentlig», sier Björn Brandtsaeg, grunnlegger av Photoncycle.
«De resterende 50 % blir stadig mer ubrukelige fordi de i hovedsak kastes eller reduseres når de først er produsert. Hvis du kan lagre overflødig energi og deretter frigjøre den om vinteren eller når du har energibehov, har du en reell mulighet til å gjøre en forskjell.»
Brandtsaeg er en erfaren infrastrukturgründer. To av hans tidligere selskaper var store: et energiinfrastrukturselskap i Georgia og Clean Energy Group, et norsk fornybar energiselskap. Til sammenligning har Photoncycle bare ni ansatte og har de siste to årene blitt finansiert av Brandzaegs egne penger og Startup Lab-midler.
Ideen til selskapet oppsto mens Brandzaeg var gjesteforsker ved MIT, hvor han var en del av et team som studerte fremtiden for energilagring og hvordan man kunne balansere et energinett bestående av 100 % fornybar energi. En ikke-teknisk gründer slo seg sammen med forskere for å finne en ikke-brennbar løsning som ikke mister mye energi under konverteringsprosessen.
Brandtsaeg holdt opp et krittlignende stoff: «Med dette kan du lagre en energitetthet som er 20 ganger større enn et litiumbatteri.»
«Vi forankrer hydrogenmolekyler i faste stoffer, og fikserer dem i hovedsak. Vi bruker en reversibel høytemperaturbrenselcelle, så vi bidrar til å utvikle en brenselcelle som kan produsere hydrogen og elektrisitet i samme celle», sa han.
Dette betyr at hydrogen ikke trenger å kjøles ned, noe som gjør det mindre brannfarlig og tettere enn litiumionbatterier.
«Alle vet at når man flytter hydrogen inn og ut av en brenselcelle, er det tap. I vårt system er tapet faktisk varme», sa Brandzaeg.
«Du kan faktisk bruke spillvarme til å effektivt forsyne et hjem med strøm – 70 prosent av et hjems energibehov går til oppvarming», sa han.
Systemet inkluderer solcellepaneler som kobles direkte til eksisterende infrastruktur, og som deretter kan erstatte naturgass med fornybar energi i et kraftvarmesystem. Brandtsaeg sa at installasjonen vil ta omtrent en dag.
Man skulle tro at det norske selskapet først ville teste produktet i Norge. Men siden Norge har noe av den billigste energien i Europa, vil det ikke ha den samme kostnadsbesparende effekten for brukerne.
I stedet valgte Brandsag nabolandet Danmark, et land med noen av de høyeste energiprisene i Europa, til å være det første til å lansere teknologien.
«Danmark er et passende marked for lanseringen, med rundt 400 000 boliger oppvarmet med gass og olje», sa han.
Danmark har også besluttet å fase ut gassoppvarming innen 2030, noe som vil oppmuntre folk til å se etter nye varmekilder, sa Brandzaeg.
Forbrukerne vil motta et fullintegrert kraftverk gjennom en abonnementsmodell, og betale en fast månedlig avgift tilsvarende en energikostnad på mindre enn €0,10 per kWh. For energi produsert og solgt på nett har Photoncycle en overskuddsdelingsplan der forbrukerne mottar halvparten av inntektene fra solgt energi.
Brandtsaeg sa at ved å installere og koble til nok enheter, kan det bli et virtuelt kraftverk som kan begynne å handle energi på europeiske energimarkeder.
«Dette lar deg ikke bare selge energi som en tjeneste til kunder, men også bli en veldig stor energiaktør i energimarkedet.»
Grunnleggerne håper å tredoble størrelsen på teamet og planlegger å selge 10 000 enheter i Danmark innen 2025 og installere dem innen 2027.
Brandtsaeg sa at ideen om å bruke fast hydrogen til energilagring oppsto for flere år siden, men selskaper hadde ennå ikke brukt det til husholdningsformål.
«Fastoksidbrenselcellene vi bruker vil snart bli kommersialisert. Så folk bruker dem stort sett til større industrielle applikasjoner.»
Med implementeringen av EUs solenergistrategi vil installasjonen av solcellepaneler på tak i regionen sannsynligvis øke ytterligere. Planen om å gjøre det obligatorisk for alle eksisterende offentlige og kommersielle bygninger over 250 kvadratmeter innen 2027, og for alle nye boligbygg innen 2029, er et sterkt løft for Photoncycle-bevegelsen.
«Elon Musks innsikt er at for å slå bensinbiler, må man tilby noe mer attraktivt for folk som et alternativ. Jeg tror det er en grunnleggende ting man også må tenke på når det gjelder fornybar energi», sa han.
Grunnleggeren av Zenly er tilbake med amo – og denne gangen er han ikke ute etter en kjøper selv.__wrap_b(“:R4jaaj9m:”,1)
Peter Sunde fra Pirate Bay: «Ingen gjør noe bra for teknologi, spesielt ikke innen fintech» self.__wrap_b(“:R4laaj9m:”,1)
Mimi Billing er seniorreporter i Sifted, som dekker Norden og medisinsk teknologi, og hun er å finne på X og LinkedIn.
Fra kartlegging av karbon til å sende støv fra månen ut i verdensrommet, hvordan vil romteknologi hjelpe oss med å løse klimakrisen?
New Energy Challenge er en årlig konkurranse som bringer sammen oppstartsbedrifter i energibransjen og interessenter for å akselerere dekarboniseringen av forbruket.